Sebrapiken

Ting går fra dårlig - til værre - til verst. Jeg er drittlei livet, og jeg vet ikke hvor mye jeg greier mer. Jeg er blitt satt på både melatonin og Cipralex, meltaoninen gjør at jeg sovner, men ikke at jeg sover natten gjennom.. Cipralexen har jeg ikke merket så masse på, egentlig... Selvskadingen har tatt ovehånd og angsten tar kveletak til tider og utide.

Jeg var full av blod, hendene, beina, dyna og madrassen, blod, blod, blod. Jeg ville se blod, men det fins da grenser. Hiver en kompressbit på kuttet, går i dusjen, dusjer av blodet. Blør gjennom kompressen. Dette skjer hver gang jeg lover meg selv (og andre) at jeg skal greie meg en natt uten, det blir bare verre.. Det har sluttet og blø, jeg har skrudd på vekkeklokka, nå må man legge seg, så dra til nydligste venninnen i morgen (dag?). Gleder meg, faktisk.

weheartit

Jeg greier ikke skjule alt lenger. Skjule at jeg har det helt forjævelig, skjule armer, bein, tanker. Mamma har bedt meg med på hytta, hytta betyr badeland, badeland betyr badedrakt, badedrakt betyr visning av armer og ben, dette er neste uke. Sårene har ikke lukket seg til neste uke. Jeg må si nei, selvom jeg egentlig vil..

Crap.

Cut and no sleep. Hate this life.

Jeg lot hunden være alene med pappa i TRE timer, og jeg kommer hjem til et rom med søppel overalt. Dette er andre gangen, og jeg er sliten. Så fikk jo helt anfall. Papp har hadde lagt seg, men han fikk høre. Og bikkja får sove i bur i natt. 

Nå blir det mer selvskading, fordi jeg lot meg selv dra ut av huset i tre timer. Burde ikke gjort det. Og så søvn. Faens møkkabikkje, noen ganger hater jeg han.

[weheartit]

Kuttingen er blitt verre, jeg er utslitt. Sover nesten ikke om nattaen, tenker bare på selvskading, konstant, også på skolen i timene. Jeg har begynt vg1, igjen. Denne gangen skal det lykkes.

[privat]

Min mor er innlagt, hun skal få nytt kne. Jeg er redd for henne, samtidig som jeg tenker at en pause fra hverandre kommer til og gjøre oss begge godt.

Og når jeg skrev at jeg har flere blogger, tenker jeg og legge ut den ene adressen her, fordi det er veldig vanskelig og sjonglere fem blogger samtidig (4 anonyme, og en u-anonym) så min andre anonyme blogg er hodetmitt.blogg.no, og hvorfor jeg har denne er fordi jeg føler at jeg kan ikke skrive alt der. Så nå vet dere det, og hvis dere kunne være så snill og forhindre at disse to bloggene ble knytt opp til hverandre, tusen takk...

Men nå må jeg opp av sengen, om jeg vil, eller ikke..

Jeg har tatt pause fra de andre bloggene mine, men tenker og fortsette og blogge her.

Jeg er livredd, jeg er livredd for denne natten, tør ikke lukke øynene, noe kommer og tar meg. Jeg har min hemmelige bok rett ved siden av sengen, og jeg vil kutte. Kutte, kutte, kutte. Blod og smerte!
Min ''rene'' arm ble ''skitten'' i går, armen som var fri for synlige arr.. De få jeg hadde er det bare jeg som ser, fordi jeg vet dem er der, men nå har jeg kuttet på nytt... Kuttet, kuttet, kuttet. Jeg har litt for mye ting og kaos i livet mitt nå. Jeg vil ikke leve mer... jeg vil ikke leve mer. Vurderer overdose, vurderer selvmord, fordi jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke dette livet. Jeg er en dårlig datter, en dårlig søster, og en dårlig venninne! Jeg vil bare bort.

Ser ut som en helt vanlig bok, en ekstrem tykk kjedelig bok The comlpete novels of Jane Austen, Seven great english classics.

De første sidene ser jeg helt normale ut, dette er jo en helt normal bok?!

Eller kanskje ikke, alle bladene mine ligger godt hjem inne i en uthult bok. Mamma finner alt, hun gjør en god jobb, hvis hun finner denne!

Dette er min lille hemmelighet. Og verdens beste skjuleplass for blader for en bokorm

-Sebrapiken

Jeg er pisslei av og ikke ha noe privatliv, pisslei av at moren min går gjennom alt jeg eier og har.

Gi meg privatliv!